Det er enkelte ting man har glemt fra barndommen, som bare plutselig dukker opp igjen når man ser en lignende situasjon. I det siste har jentene sittet og krangla om hvilken side av melkekartongen (eller hvilken som helst kartong egentlig) de skal se på. Og det kan fort bli litt tårer av det om de ikke får viljen sin. Jeg satt og så på dem i dag og tenkte plutselig på at sånn der satt jo sannelig jeg og lillesøsteren min også. Hvor dumt er det ikke? For en bagatell... Er en kartong virkelig så spennende? Denne lille bagatellen i hverdagen måtte bare digiscrappes... Mens det ennå var sol og nesten skyfri himmel fikk jeg tatt en liten skogstur da barna var levert i barnehagen. Kameraet er selvfølgelig med så jeg kan leke meg litt. 
