I sommer har vi gått og ventet litt på sommerværet. Men med bare en ukes ferie igjen så måtte vi bare ta en sjangse på at den eneste planlagte turen kunne bli bra uansett vær. Eldstemann har i hele sommer sett frem til Galdhøpiggtur. Turen gikk først vestover til Vik i Sogn. Det er jo noen timer i bil fra Oslo. Så første stoppet tok vi  på Gol med et besøk i Tropicana badeland på Pers hotell. Et veldig vellykket stopp! Så bar det videre via Hol - Aurland (selv om vi fant ut at dette var en lenger vei enn over Hemsedal - men denne veien har i hvert fall finest natur).
Så kom vi endelig frem og ankomsten er like vakker som alltid. Når jeg står ved utsiktspunktet i "storesvingen" så er jeg stolt av å ha røtter fra en så vakker plass, og det er hyggelig å vise barna stedet der mormor er vokst opp.

Onsdagmorgen våknet vi opp til litt grått vestlandsvær, men skyene sprakk opp og vi fikk verdens herligste dag med blå himmel og sol. Så det ble et flott besøk med trilletur og is på brygga med min morfar og onkel før turen bar videre med ferje og i bil på smale veier langs Sognefjorden og så opp og over Sognefjellet. Været kunne ikke bli bedre og jeg blir bare målløs av så vakker natur. Og denne turen ga meg mange, mange minner. Vi kjørte nemlig motsatt vei av hva jeg og en venninne syklet for 16 år siden. (Otta - Vik i Sogn) Tror ikke jeg visste hva jeg gikk løs på når jeg gjorde det - for hjelp for noen bakker...

Denne kjøreturen var en flott pause etter de dagene vi hadde hatt i Oslo. En god pause med så mye vakker natur som aldri tok slutt.

Torsdagen var endelig dagen der eldstemann skulle få nå toppen av Norgestak. Hun klarte knapt nok å stå stille mens hun ventet på at vi pakket sekkene. "Jeg er så spent, jeg har litt sommerfugler i magen!" Veien fra Bøverdalen til Juvasshytta er jo helt vannvittig vill. (Utrolig guffent å kjøre nedover, ble litt mobba for den sneglefarten nedover...)  Minstemann er for liten til å bli med på turen (7 årsgrense), så jeg og henne gikk bare første stykket, nesten opp til brekanten. Vi storkoste oss med alle steinene, bygde et par varder og minste mann gikk og var kjempe fornøyd, sang og skravlet en hel masse. Det morsomste var vel da hun hadde lagt fra seg en stein på en av pausene og hun ville finne den igjen....

Det var en superkry og sliten jente som kom ned fra Galdhøpiggen på ettermiddagen. Og bildene viser jo hvor fornøyd hun var på hele turen. Jeg ble fortalt at det var aldri en klage og ingen småpauser. Gikk bare jevnt og trutt. Seig liten jente det her som er i ferd med å bli stor. Minstemann sovnet i løpet av 5 minutter i bilen, men Galdhøpigg-jenta satt der altfor sliten og trøtt til å klare å sovne på vei til Lillehammer. Det var rart å være på Lillehammer uten at mamma og pappa var hjemme, men vi har fått slappet skikkelig av og tatt det med ro.

Nå begynner litt av hverdagen igjen med noen dager på jobb igjen for meg - så venter det nok noen feriedager på meg i august - og godt er det kjenner jeg :)

Jeg har kommet ut av tellingen på hvilken feriedag jeg har i dag etter at jeg jobbet litt igjen forrige uke, og helga bare har føltes som et langt, trist og vondt mareritt jeg ikke kan tro er sant.

♥ ♥ ♥

Forrige uke fikk jeg tid til litt scrapping. Svigermor hadde bursdag og jeg fikk laget et lite minialbum til henne med noen av årets bilder. Jeg valgte ark fra samme serien og laget det veldig veldig enkelt.

  

Forrige tirsdag var jeg på overraskelse-babybesøk til en gammel venninne som jeg ikke har sett på mange år. Dro sammen med noen andre venninner og vi fikk noen veldig hyggelige timer sammen. Til den lille søte babyen hadde jeg laget en gavepose til den lille gaven. Ugla har jeg skjært ut på Silhouetten min.

Fredagkveld måtte jeg koble litt av og tenke litt i fred. Da ble dette kortet laget.

Jeg har ikke ord.... Sitter og ser ene nyhetssendingen etter den andre og
skjønner ikke at dette kan være mulig.

Tankene mine er hos de som har mistet en av sine kjære, hos de skadede og de som har opplevd dette marerittet i dag.

Om noen lurer på hva som skjer med feriens oppdateringer... Jo først hadde vi en herlig dag i badeland på mandag med farmilien. Men så ble jeg rett og slett så lei av dette varierende været at jeg bestemte meg for å jobbe 3 dager. Helt overbevist om at i august da kommer den ordentlige sommeren og da tar jeg meg heller fri ;) Fantastisk sånn sett å være så fleksibel og i tillegg være gift med en lærer. For han er jo hjemme i august også ;)

Feriedag nr 9 - 2011

I dag blir bloggen like grå og trist som været er ute. Jeg har ikke tatt ett eneste bildet i dag. Det har vært en skikkelig innedag. Etter en sen kveld i går så loffet jeg opp sånn ca 10:15 - og da lå eldstemann fortsatt i senga si... Skjønte ingenting! Minstemann satt under teppet i sofan og så på barnetv.
Jeg tok meg en liten tur til Plantasjen og fikk svidd av noen 100-lapper til det nye blomsterbeddet jeg rydda frem forrige dagen. Så nå skal vi prøve oss på et par blåbærbusker. Det blir spennende. Ikke visste jeg at dem faktisk kan bli opp til 1 - 1,5 meter. Men selvfølgelig må de jo ha litt størrelse når bærene blir såpass store.

Noe fornuftig har jeg fått gjort i dag. Jeg er omsider ferdig med en fotobok fra fjorårets sommerferie, og nå er jeg straks halvveis på minstemann sin fotobok fra 2009. Har et mål om å komme litt ajour igjen med fotobøkene. Fra 2007 har dem fått hver sin fotobok pr år, men jeg ser nå at når jeg kommer så langt som til 2010 så lager jeg bare en bok! Så det! Da er det kanskje overkommelig til senere.

Yr melder jo ikke akkurat noen lys uke her på østlandet - så jeg har faktisk vært inne på tanken om jeg ikke bare skal jobbe noen dager denne uka og heller ha de dagene tilgode i august når sola kommer tilbake :) Motivert er jeg faktisk også for å gjøre det. For på jobben ligger det masse snadderjobb i posthylla tenker jeg - en hel masse ligninger!

Nei nå tror jeg sannelig ikke barna har sneket seg inn på soverommet vårt og funnet seg noe barnetv de kan se på så vi voksne glemmer at de skulle jo vært i seng nå....