søndag 31. juli 2011

I sommer har vi gått og ventet litt på sommerværet. Men med bare en ukes ferie igjen så måtte vi bare ta en sjangse på at den eneste planlagte turen kunne bli bra uansett vær. Eldstemann har i hele sommer sett frem til Galdhøpiggtur. Turen gikk først vestover til Vik i Sogn. Det er jo noen timer i bil fra Oslo. Så første stoppet tok vi  på Gol med et besøk i Tropicana badeland på Pers hotell. Et veldig vellykket stopp! Så bar det videre via Hol - Aurland (selv om vi fant ut at dette var en lenger vei enn over Hemsedal - men denne veien har i hvert fall finest natur).
Så kom vi endelig frem og ankomsten er like vakker som alltid. Når jeg står ved utsiktspunktet i "storesvingen" så er jeg stolt av å ha røtter fra en så vakker plass, og det er hyggelig å vise barna stedet der mormor er vokst opp.

Onsdagmorgen våknet vi opp til litt grått vestlandsvær, men skyene sprakk opp og vi fikk verdens herligste dag med blå himmel og sol. Så det ble et flott besøk med trilletur og is på brygga med min morfar og onkel før turen bar videre med ferje og i bil på smale veier langs Sognefjorden og så opp og over Sognefjellet. Været kunne ikke bli bedre og jeg blir bare målløs av så vakker natur. Og denne turen ga meg mange, mange minner. Vi kjørte nemlig motsatt vei av hva jeg og en venninne syklet for 16 år siden. (Otta - Vik i Sogn) Tror ikke jeg visste hva jeg gikk løs på når jeg gjorde det - for hjelp for noen bakker...

Denne kjøreturen var en flott pause etter de dagene vi hadde hatt i Oslo. En god pause med så mye vakker natur som aldri tok slutt.

Torsdagen var endelig dagen der eldstemann skulle få nå toppen av Norgestak. Hun klarte knapt nok å stå stille mens hun ventet på at vi pakket sekkene. "Jeg er så spent, jeg har litt sommerfugler i magen!" Veien fra Bøverdalen til Juvasshytta er jo helt vannvittig vill. (Utrolig guffent å kjøre nedover, ble litt mobba for den sneglefarten nedover...)  Minstemann er for liten til å bli med på turen (7 årsgrense), så jeg og henne gikk bare første stykket, nesten opp til brekanten. Vi storkoste oss med alle steinene, bygde et par varder og minste mann gikk og var kjempe fornøyd, sang og skravlet en hel masse. Det morsomste var vel da hun hadde lagt fra seg en stein på en av pausene og hun ville finne den igjen....

Det var en superkry og sliten jente som kom ned fra Galdhøpiggen på ettermiddagen. Og bildene viser jo hvor fornøyd hun var på hele turen. Jeg ble fortalt at det var aldri en klage og ingen småpauser. Gikk bare jevnt og trutt. Seig liten jente det her som er i ferd med å bli stor. Minstemann sovnet i løpet av 5 minutter i bilen, men Galdhøpigg-jenta satt der altfor sliten og trøtt til å klare å sovne på vei til Lillehammer. Det var rart å være på Lillehammer uten at mamma og pappa var hjemme, men vi har fått slappet skikkelig av og tatt det med ro.

Nå begynner litt av hverdagen igjen med noen dager på jobb igjen for meg - så venter det nok noen feriedager på meg i august - og godt er det kjenner jeg :)

2 kommentarer:

Signe sa...

Sprekinger :)
Aldri vært på 'Norges tak' men skulle gjerne kommet meg dit en dag!

Elisabeth sa...

ojsann, du verden så mange flott bilder!! takk for titten